jeg leser fem dikt fra Om hvor langt det er til Ullern

Av alt jeg har skrevet er Svartskog kanskje det diktet jeg føler sterkest for. Det er i bunn og grunn et kjærlighetsdikt (som de andre), dog i en ramme som kanskje er drøy for noen. Noe av det som trigger meg mest til å skrive er dualiteten i alle menneskelige handlinger, det motsetningsfylte, det mørke og lyse flettet sammen, de sterke kreftene vi utløser i hverandre og utslagene det får. Dette er nok den rødeste av trådene i diktsamlingen min generelt og i Svartskog spesielt. Ingen av disse fem diktene er glad-dikt, men likevel er de dikt som gjør meg glad. Fordi de fanger det jeg ville si og er dikt jeg holder nært til hjertet.

Røde dager

Fugl til vingen

Som om havet har tatt deg

Øyeblikk av nesten som

Svartskog

bilde 2

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s