Stå høy, stå ved

Når du hvisker tispe og jeg ber deg flå
navnet ditt ut av ryggtavla mi, når jeg

trygler og du pisker meg blå, punkterer
smerten med en nål, vil dypere, åpner meg

dryppende drøy som en ulvemunn
i mørket, et raspende behov for skade

er det din måte å elske, vår, min
å ære, prøve bli varig

fra minnepinne 272

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s