Når du hvisker tispe og jeg ber deg flå
navnet ditt ut av ryggtavla mi, når jeg
trygler og du pisker meg blå, punkterer
smerten med en nål, vil dypere, åpner meg
dryppende drøy som en ulvemunn
i mørket, et raspende behov for skade
er det din måte å elske, vår, min
å ære, prøve bli varig
