Fake it ‘til you make it!

Dette uttrykket er et lite ankerfeste for meg når noe er så vanskelig at det kjennes uoverkommelig. Det handler ikke om å være falskspiller, men om finne tanker og handlinger som hjelper meg gjennom. Sceneskrekk og sjenanse for eksempel. De første gangene jeg skulle lese diktene mine fra scenen var jeg så skrekkslagen at jeg følte meg fysisk og psykisk syk de siste tre ukene før det faktisk var min tur til å gå frem. En helt irrasjonell frykt uten rot i faktiske frykteligheter. Før Vise- og lyrikkfestivalen i Haugesund i mai i fjor var jeg i tillegg virkelig syk, og satte meg på flyet til Haugesund med 39,4 i feber. Kanskje var det en feberfantasi, men på flyet mente jeg å huske at det går an å smile seg glad, at selv tvungne smil setter i gang fysiologiske reaksjoner i kroppen. Og hvis du bare fortsetter og fortsetter vil du på et tidspunkt kjenne deg virkelig glad. Jeg hadde ikke mye å tape, så jeg smilte og smilte og smilte, sånn som jeg vet jeg smiler når jeg er glad, smilte og smilte, hele veien fra Gardermoen til Haugesund og helt opp på scenen. Og hva skjedde? Det jeg opplevde var å stå på scenen for aller første gang uten å skjelve, uten at stemmen satt fast i halsen og uten å frykte noe. Faktisk kjente jeg på det enorme privilegiet det er å få mulighet til å leve ut poesidrømmen min, få mulighet til å fremføre diktene mine for noen som vil høre. Og jeg kjente meg lykkelig, ekte og virkelig lykkelig.

Så mye har skjedd siden den gang. Bok 2 er ute, jeg har opplevd så mye fint, blitt kjent med så mange dyrebare mennesker, blitt medlem av Forfatterforeningen, har fått så mye omtale, har fått leve ut forfatterdrømmen på vakreste vis. Bok 3 er skrevet og ligger til heving, så mange spennende ting fortsetter å hende meg. Det å bli forfatter var en drøm som kjentes uoppnåelig i over 45 år. Likevel tar jeg ofte smile-trikset, både faktisk og i overført betydning. For dette har jeg tenkt på i det siste; hvilke av drømmene mine som er mest viktig, hvem det er viktigst å dele dem med. Og hva hvis jeg måtte velge mellom poesien og kjærligheten? – Jeg ville, uten å nøle, valgt kjærligheten. Om jeg kunne.

Jeg holder fast i det jeg vet er sant; kan jeg smile, kan jeg bli glad, kan jeg drømme det, kan det skje, og attpåtil i større monn enn jeg våget håpe! For er vi ikke født med to føtter for hver sjel for at vi skal kunne danse dobbelt så mye og gå dobbelt så langt som det går an å forestille seg?

IMG_3042

Reklamer

2 thoughts on “Fake it ‘til you make it!

  1. Det er eit uttrykk eg sjølv har stor tru på! Det handlar, som du seier, ikkje om å vera falsk, men det å lura seg sjølv midlertidig har god effekt. Ein lyg så ein trur det sjølv, og så vert det plutseleg sant! 🙂

    • Ja! Trenger ikke lyve heller, jeg tenker det mest av alt handler om å innse at man er et sted hvor man ikke vil være, og at man finner måter å komme seg gjennom eller bort derfra på. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.