Ennå ser jeg deg ved parkeringsautomaten
der på toppen av Youngsgata, du har skjerf
og strever med betalinga, kortet vil ikke ta
det er januar, vi er år og få meter unna
der du fant fant og ville ha, og alt for alltid da
men nå skal du skynde deg, ta hånda mi og vi
skal skutte oss, le, løpe til rommet vi har
litt lenger fra, og i morgen, ennå mørkt, ennå
søvnig nær når jeg kysser deg skal du si
du har sovet bedre enn på minst hundre år
og jeg at også jeg, og jeg skal gå og ikke forstå
hvor gråten kommer fra