Med hint av våt sten

Han har med vin, en dyr dyp rød en med hint av våt sten. Hun har aldri drukket vin med hint av noen slags sten, som i kvernstein kan hende, slipestein i langsomt krav til skarphet, hvassere, hvassere egg. Hun syntes det ligner smaken av ham, av dem, hennes blod på huden hans, selv om rause svaberg er bergarten hun oftest drømmer rundt ham; til alt og -intetpules mellom ham og jordas brennende steinbryst. Lukke sprukne lepper tett om sulten hans. Males mot oppløsning og renne renne nedover ham som mulevarmt levende saltvann og forenes, med havet sånn.

Hun lager ostesmørbrød til frokost, svære grisete skiver med masse ost og feite burgere under. Han har aldri før spist ostesmørbrød slik, i sengen med bare hendene, uten kniv og gaffel. Til gjengjeld er det de beste smørbrødene han har smakt. Det renner fett nedover haka hans og han mener det. Hun har aldri spist ostesmørbrød på hans måte. Det er fornøyelig, det er det, en ny raritet mellom dem. Likevel er det ordet dannelsesreise som slamrer inni henne. Litt som når kronprinsparet tar med barna til India på fordypningsferie, litt sånn, håndplukke fattige.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s