Floghavre

Det er høst og en helt ny gyllenhet i lufta. Alma unner seg fri, tar toget til Nes for å besøke Morten, en verdifull venn fra tider i smulere farvann. Han henter henne på stasjonen og hun kjenner på virkelig lading mens de kjører gjennom det åpne åkerlandskapet, trekker inn synet av kornet som duver varmt guloransje under den milde ettermiddagssolen. Hun vil lagre disse bildene og ta dem frem igjen når verden snart blir snødekt og fryser til om føttene hennes. Vet du hvorfor noen planter er så mye høyere enn de andre, spør Morten. Alma aner ikke, tipper på vanntilførselstilfeldigheter, eller at planter er som mennesker, aldri identiske. Hehe, nei, sier han, dette er havre, mens de som stikker opp er Floghavre. Alma har aldri hørt om Floghavre, hun stirrer og lærer om åkeren som samfunn, om Flogen som strekker seg opp og frem, vokser seg større enn de andre havrene fordi den trekker næringen til seg fra jorda under dem. Lyset og lufta også. De som står rundt vet det ikke, står der bare og skinner, og tror kanskje fortsatt det er frokost de skal bli til. Men slik skal det ikke gå for Floghavrens nærmeste. Det er ikke ekte havre heller, men en imitator, et ugress uten næringsverdi, så og si en brennesle i shiny kongehavredress.

Et Floghavre-frø kan ligge musestille og vente, sier Morten, i opptil ni år nedi den svarte jorda, før det plutselig skyter opp og tar for seg, som ingensteds fra. Hun ser for seg frøets glovarme ører i mørket. Få gnidd det inn slik.

binary-17242-51336

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s