Natt to

Dag to skriver han at kjærlighet for ham aldri kan være noe halvveis, men må gi alt. Kveld to får hun nummeret hans, sjekker det raskt på 1881.no. Kan skjule sitt eget, men gir ham det heller. Han ringer fra sengen, hun er elektrisk, skrur av lyset som han ber om, kjenner han er der ved siden av henne. Den stemmen; dypet av vilje, innstendige fantasier om overgivelsen hennes, hva han vil henne. Bruke-ordet, hvordan han sier det på Belgisk-sjokolade-måten, som om hun er hele esken, mens han er mørket fullt av sult og munner og hulemannhender. Det svimler for henne, ordene hans finner ned og ut av fingertuppene hennes, utligner gråten i huden, brer seg innover utover, renner, som varm olje ned i beina, opp gjennom magen og brystet, snor seg om halsen ut i armene og inn igjen bak pannen. Hun løsner, ryker i alle fester, kommer kommer, overmannet, med et brøl, som en sommerfuglbjørn. Vakre, sier han, satan du er fin.

Hun sovner til pusten hans mot øret sitt, mettet av farge, alle jordas nyanser av varme. Hva er egentlig oddsen, på ei strand som hennes, få være det ene sandkornet skjellet vil til perle?

IMG_2910

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s