Magnolia

Selv når hun for et fremmed øye mest ville minnet om kokt kål, kjenner han seg ikke bare tiltrukket av henne, men mer og mer trukket jo mindre som syns av den veldige flammen i henne. Fordi det er det som er flammen, hans verk, fordi hun er hans, formet slik av hans makt, fordi destruksjonsbehovet vokser, sprenger seg frem jo mer herjet med hun ligger foran ham. Ansiktet hennes blir liksom mindre da, skjørere, ufattelig lett å ødelegge, mens øynene blir mørkere og større, tilbedelsen i dem intens når han slår, spytter, snerrer fitte. Piken-på-broen-blikket viker ikke, ikke et sekund, men vil ham fullstendig. Aldri er hun så vakker som dette, aldri mer velduftende og mulig å rive kronbladene av. Nærmere kommer ikke noe menneske. Som knivkasteren holder også han blikket hennes, som ham, ser han ikke på kroppens plassering eller konturer når han kaster, men beregner ut fra tilliten hvor han skal treffe. Nærmere har ingen vært ham, de flyter inn i hverandre, og kniven rammer aldri hjertet. Aldri er hun vakrere, aldri mer hans, tilgriset av sæd, spytt, tårer, svette, huden rød og fortykket av hendene hans. Og gjennom det frådende begjæret kjenner han denne usigelige ømheten for henne da, trangen til å beskytte, bevare henne inni seg for all tid. Hun som kan elske ham slik. Utvisket, meislet i granitt.

Flowers of Magnolias closeup in the spring garden

Flowers of Magnolias closeup in the spring garden

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s