Callgirl II

Det krever så lite å elske noen via satellitt, velge ord og rette øyeblikk. Selv over telefon på en tirsdag kan han føye henne elastisk om sin galskap, og selv fra den rå og svette pusten til en fremmed, hente henne ut og tilbake i sin egen. En natt sier han det ikke er han, men hun som eier, ham. Det er sant da. 

Også når hun lar ham fullt og helt, når han legger hendene om halsen hennes og sakte strammer til, holder pusten hennes i hendene og hun ikke kjemper imot, men lar ham bestemme. Om hun skal leve.

Eller ikke. Hvordan hun kan ligge med øret mot brystet hans og høre at hjertet hans helt plutselig slår et annet sted, lar henne ligge uten bunn i sengen. Men kjenner også han hvordan mørket brer alt mistet, alt forgjeves, som stillhet omkring dem? 

Noen ganger faker hun for raskere å høre alt som borer ham slippe taket, høre væromslaget, fra krevende heftig, til langsom forømmet, nesten i søvne når han hvisker at han elsker, og hun der og da, og kanskje bare der og da, kjenner det er sant.

IMG_6514

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.