Hvordan ingenting henger sammen når man er limt for mange ganger. Flyet til Oslo er forsinket, han rekker ikke det neste videre fra Gardermoen, får overnatting på SAS som kompensasjon. De får en ekstra natt hvis hun sniker seg med i den. Hun triller den lille kofferten sin gjennom lobbyen med påtatt møtevirksomhet i kroppen, ser på klokka og smiler til en fiktiv person ved heisen mens han henter nøkkel. De stjeler tid, netter, stjeler hjerteslag, fra både nære og konserner. Men der på rommet, selv sammen i skum og varme i badekaret, har ingen av dem noe å si, som om hodene kan detonere og alt vanskelig sprute ut om de åpner munnene sine. Han har fått feber, ingen av dem får sove. I avgangshallen neste morgen glemmer hun seg, prøver å kysse ham farvel.

–

Fallet alltid, hvorfor hun lander så kraftig, det akutt kalde i et hjerte sluppet som en kokvarm kasserolle, koble seg på ensomheten igjen, ta bussen til jobben, være lys kollega med ukompliserte reiseopplevelser å by på. Åpne økonomiposen med danske karameller hun har handlet på Kiwi.