Subspace, ut

Natt i Køben. Taxituren til nowhere. Den gelenderløse trappa, klemt ned i nattas lunge; bassen rett i blodet, musikken, svetten, muskelmassen. Lufta kleber, mørket avkler og akuttmåler bruksområder, forvandler til fitte i løpet av inngangsbilletten.

La kåpa falle, et øyeblikk svaie, puste plastelina, et kyss et hastig vinglass for å vende, strekkes i X-ens mekanismer, vente utspent, lufta stakkato av tikktakk. Samle lydene, frykten, ikke kunne verge seg mot den. Skjelve hver flis av treverk mot magen. Det første smellet, det verre neste. Muren stikkende mot pannen, hardere bråere for hver dyprøde brytning over ryggen, den tynne huden over rumpa, innsiden av låret. Miste telling, henge etter hendene, plukkes ned, ustø når han stryker henne over håret, ønsker skyggene velkommen, fester grepet, og rommet vet allerede; vegg er ikke nødvendig, det er hun som er gloryholet, styres av på etter håret, fra en til en annen, en tredje og tilbake, dras opp i vinkel, tas fra alle sider, åpne seg innover for viljen, bli ett med rytmen, følge den, så kvikksanda vrenger, finner katapulten. Celle for celle kjenne smerten løsne fra knoklene, bindevevets tyngde slippe taket. Ansiktet hennes, hans, intensiteten og frekvensen øker, blikket hans som holder, lar henne forlate kroppen, inn gjennom øynene hans og derfra, løst fra sorgene, rommet, den mulige døden og språket, inn i styrtfallets sugende synkope; fri fra pusten pusten, snart lufttom, kondorhjertet ut i det veldige store; bare henne, bare hans. Ingenting. Alt. For fugen, lyse gjennom.

subspace02

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s