Lukten av overleve

Det gode har sitt eget bibliotek i Almas munn og nese. Bare ett tygg ned i en Mariekjeks og hun står med lubne, solbrune føtter nedi den varme sanda der sommeren varte for alltid. Kjenner lukta av Spenol og sjøvann. Hun og Ellva hånd i hånd i like kjoler. Bare et ørlite streif i vinden av lilla syrin og hun står besluttet med nye nøkler knuget i hånda utenfor oppgangen der hun og guttene skal fortsette å leve. Faktisk lukter lilla syrin så sterkt av overleve at hun vokter seg for å lukte for ofte, har gitt seg selv lov til å stanse, stikke nesa inn blant blomstene og trekke fremtiden helt og holdent inn, bare én gang i året. Jo skjørere en minnefil er, jo viktigere er det å ikke kontaminere. Av samme grunn har hun ennå aldri bedt ham om å klø henne på ryggen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s