Jeg jobber med kommunikasjon, jobber med å skape forståelse for betente politiske temaer gjennom dialog med innbyggerne. Jeg gjør det ganske bra og får betalt, samler pensjonspoeng. Likevel er det så fascinerende vanskelig å si det som er viktig når noen står der med hjertet mitt i hendene sine. Kom på dette diktet fra Mingvasevann i dag:
Cecilie Cottis Østreng 