Mørk november

Jeg har skrevet noen lysere dikt den siste tiden, prøvd meg på både håp og pågangsmot, men jaggu var det ikke noe av det mørkeste som kom til november-finalen på Diktkammeret! Og i veldig godt selskap! Takk og takk! Se alle finalistene her. 

 

Reklamer

Knappepoesi og klimaopprop

Denne uka var jeg på knappekurs i den skjønne butikken Fru Kvist. Det var meningen at vi skulle tegne pene mønstre og sånn, men jeg driver jo alltid og surrer med mitt, så jeg tenkte det kan være en fin arena for poesi. De første forsøkene her ble rimelig skrubbete, men jeg tror jeg skal prøve å få dreis på stilen, for tenk så kult å ha et helt dikt nedover fronten på jakka!

Denne uka har jeg fått lov å bli med på kunstnernes klimaopprop for vern av Arktis også. Stolt og glad for det, for denne kloden vår trenger å ha oss alle med på laget sitt, og det haster! (lenke i bildet)

 

 

Verdensdagen for psykisk helse

var i går og jeg ville dele to små dikt fra en serie jeg holder på med:

Våkenetter 

Nynne lave drømmer
lave nok til lov å ha;
so ro lille mann
so ro mammaen hans
i morgen er en ny dag

Jeg kan det fra du var baby
puste når du sover

Din fulle tyngde

fortsatt over ryggen
som sommerfuglvingen

Ellers er veldig veldig hyggelig når noen bruker diktene mine til å si noe viktig ❤️

Hver gang du kommer

Hver gang du kommer, river jeg sorgen av som et plaster
tar frem et nytt hjerte, legger på det paisley-mønstra trekket
i sval egyptisk bomull, stapper mørket i skittentøyskurven
maler en munn i den blå, langt lettere sommernattnyansen
som holder så godt på latter, på lengselsfantasien og frokost
på sengen, tenner lys i øynene og speider etter bilen din øverst
i bakken, dette bildet av meg selv, holdt av og uslitelig om