Hver gang du kommer

Hver gang du kommer, river jeg sorgen av som et plaster
tar frem et nytt hjerte, legger på det paisley-mønstra trekket
i sval egyptisk bomull, stapper mørket i skittentøyskurven
maler en munn i den blå, langt lettere sommernattnyansen
som holder så godt på latter, på lengselsfantasien og frokost
på sengen, tenner lys i øynene og speider etter bilen din øverst
i bakken, dette bildet av meg selv, holdt av og uslitelig om

Årets sommerdikt på Diktkammeret

En kjempehyggelig sommeroverraskelse å bli kåret på delt førsteplass i Diktkammerets egen avstemming om årets sommerdikt. Litt artig også at det var førsteutkastet mitt som vant, mens den redigerte versjonen som jeg liker best selv, ble et av de 12 fremhevede diktene. Utrolig stort å bli stemt fra av de andre poetene. Takk og takk! Se alle de fremhevede diktene her.

Kan jenter i treromsleiligheter ha hjerter som går løs
gitt hen som villhester til snø, til ørken, hindre og hav
for sin begynnelse en dag, alt vi aldri blir fortalt ikke
er sant, alt vi ikke vet, slik gresset og vinden omtrent

Oversette seg

Jeg tenkt på det lenge, om det går an å oversette diktene mine til andre språk, til engelsk for eksempel. Til slutt måtte jeg bare forsøke. Det er veldig vanskelig, sikkert mest av alt fordi engelsk ikke er mitt språk og jeg ikke kjenner de fine nyansene i det, dernest fordi direkte oversettelse ikke gir mening, og til slutt fordi andre ord og lyder skaper andre rytmer og lydopplevelser. Så jeg måtte på et vis tolke meg selv, og forsøke gjendikte på engelsk. Det var moro og krevende. Vet ikke om det gir mening for engelsktalende, eller om det er mange feil her, men det var stilig å prøve uansett! Her er noen eksempler fra Mingvasevann:

Natt i Paris

Det med å kysse på Champs Elysees når du
aller minst venta det, de nye luktene, lufta
meteoritten av letthet gjennom kroppen
Triumfbuen, ilden, alt det vakre og vinen
når ansiktet ditt er sola og jeg kjenner svikten
som bare fins i mose under ryggen, selv her
i denne store byen, slik hviler den, frykten

vet du ikke flykter, ikke her, om det smeller
ikke nøler, ikke dør, men stanser blødningen
har sånne hender. Det er det eneste jeg vet
om deg sikkert, om meg, hva som er viktigst

Om det å få sagt det

Jeg jobber med kommunikasjon, jobber med å skape forståelse for betente politiske temaer gjennom dialog med innbyggerne. Jeg gjør det ganske bra og får betalt, samler pensjonspoeng. Likevel er det så fascinerende vanskelig å si det som er viktig når noen står der med hjertet mitt i hendene sine. Kom på dette diktet fra Mingvasevann i dag: