Fange seg selv

Noen ganger når jeg ikke får sove og trenger å avlede tankestrømmene, tar jeg bilder av meg selv med lukkede øyne, prøver å fange noe jeg ikke kan se i speilet, ikke vet om meg selv. Dette er et slik, men på underlig vis tenker jeg at jeg akkurat der og da greide fange meg selv, greide å feste noe nesten ingen andre ser, noe som ligger nær det jeg prøver si når jeg skriver dikt.

Reklamer

Søstrene ord og bilde på tur

Var på Grini Mølle i dag, og fotograferte litt med fineste søstra mi (myurbanstories.com)
Da jeg så på bildene etterpå tenkte jeg på hvor underlig det er at vi faktisk tok bilder på samme sted, når uttrykkene ble så forskjellige. Det første her tok hun av meg, det andre tok jeg av meg selv 50 meter bortenfor:

IMG_1723

Det å fotografere ligner veldig på å skrive poesi. Vi gjør det samme hele tiden; begge velger vi ståsted, vinkel, blenderåpning, lukkertid, farger, stemning, hva vi stenger ute, hva vi velger inn – hva det er vi vil si, hvordan og til hvem. Vi velger hva vi vil feste til papiret, hvilke øyeblikk som skal fortelle historien vår. Noe bare er, noe iscenesetter vi. Disse tok jeg av oss:
IMG_1721Kanskje var jeg trist, kanskje glad. I vertfall var jeg der med søstra mi. Været var som været var. Jeg hadde 84 dikt inni hodet mitt. En selfie tok vi også: IMG_1661

Ord eller filmrull – det handler om lys og mørke, avstand, nærhet og utvalg av virkelighet.