Stå høy, stå ved

Når du hvisker tispe og jeg ber deg flå
navnet ditt ut av ryggtavla mi, når jeg

trygler og du pisker meg blå, punkterer
smerten med en nål, vil dypere, åpner meg

dryppende drøy som en ulvemunn
i mørket, et raspende behov for skade

er det din måte å elske, vår, min
å ære, prøve bli varig

fra minnepinne 272