mai måned kom med sol og omskriving av noen gamle dikt til nye:
mai måned kom med sol og omskriving av noen gamle dikt til nye:
Hva våger vi tro og vente på?
som kommer med lengsler om å trippe, spise, kvitre, synge, fly og finne det redet.
I tunge tider gjelder det å huske at det finnes noe annet.
Jeg tar rennafart inn i den nye året med satse-diktet mitt fra Om hvor langt det er til Ullern. Når dagene og tankene er tunge finner jeg alltid tilbake til det;
Jeg har skrevet noen lysere dikt den siste tiden, prøvd meg på både håp og pågangsmot, men jaggu var det ikke noe av det mørkeste som kom til november-finalen på Diktkammeret! Og i veldig godt selskap! Takk og takk! Se alle finalistene her.
med ønske om en god førjulstid, og fred i hjertene for dem som trenger det.
Glimt fra poesikonserten vår i Ski middelalderkirke på fredag. Fra Kammerpoetane var det Jan I. Sørensen og jeg som leste og Simen Kjærsdalen som spilte mandola og lutt. I tillegg var laget vårt superforsterket med de fine poetene Vidar Kolås, Bjarne Kjeldsen og Heidi Steen Jensen, og sist men ikke minst den nydelige fløytemusikken til Astraea Antal. Jeg blir fylt med en nesten ubeskrivelig glede og takknemlighet over å få gjøre dette, få reise rundt med ordene mine og få møte så mange fine, varme og inkluderende mennesker på veien. Det gir lys og pågangsmot til livet mitt.
var i går og jeg ville dele to små dikt fra en serie jeg holder på med:
Våkenetter
Nynne lave drømmer
lave nok til lov å ha;
so ro lille mann
so ro mammaen hans
i morgen er en ny dag
–
Jeg kan det fra du var baby
puste når du sover
Din fulle tyngde
fortsatt over ryggen
som sommerfuglvingen
Ellers er veldig veldig hyggelig når noen bruker diktene mine til å si noe viktig ❤️