Velkommen til slippfest!

Det blir slippfest for Mingvasevann på Last Train i morgen 14.1.15 kl. 19.00. Min redaktør Kjetil Jørve Strømme vil ønske velkommen, og Steinar Opstad og Ida Hegazi Høyer vil lese fra sine forfatterskap, før jeg leser fra Mingvasevann. Velkommen!

buesofaMingvasevann har en buesofa det går an å forflytte seg med. Den som leser får se!

En rød fugl på vei ut i verden

Så er Mingvasevann endelig på vei ut i verden, og jeg er så spent og glad, og håper også en liten rød papirfugl har sterke nok vinger til å fly langt og finne mange. E-bok er også i salg. Her er forlagets omtale av boka:

«Hvem forøver og hvem foredler oss? Hvor går grensene våre, hvor flytter vi dem og er det bare tilfeldigheter som avgjør på hvilke side vi ender opp?

Mingvasevann er en fortelling om å bli til den du er, om å ønske tilhørighet så sterkt at grensene for moral, integritet og utholdenhet forstrekkes i hemmelighet. Slik hemmeligheter kan vokse seg som hus omkring deg, når redselen for å bli forlatt er bærebjelken i fundamentet ditt.»

Mingvasevann forside

Om å dikte langs en livslinje

Lenge før jeg var ferdig med å skrive Om hvor langt det er til Ullern begynte jeg å gruble på hvordan jeg-personen der hadde blitt som hun ble og på retningene livet tar via menneskene som kommer inn i det, – hvem som forøver og hvem som foredler oss, hvem vi forkaster og blir hos, selv mot alle odds.

Jeg har fundert på hvem vi er inni oss fra grunnen av, hva vi holder hellig, hvilke feilslutninger vi trekker av det vi frykter og lengter, og hvordan alt dette spiller med eller mot i relasjonene våre. Ganske svært, men jeg satte meg fore å se på de mest styrende relasjonene langs én livslinje, og en ny diktsamling begynte å stable seg på beina.

Jeg har valgt å fortelle fra de strekningene på livslinja som vanligvis er usynlige for andre, slik normer, tabuer, skam og annerledeshet kan plante usynlighet i hver og en av oss. Det vi skjuler og det som gjør oss alene. Men også det gode og vakre, det som binder sammen oppi dette. Jeg ville at det kunne vært deg eller meg, fortalt fra innsiden til hvem som helst. For hvem vet hvilke avslitte fallskjermsnorer kvinnen over gangen henger etter? Hva hun bærer av dyrebart og dype nederlag? Når begynner grensene våre å flyte, – hvor går de og hvor flytter vi dem? Er det bare tilfeldigheter som avgjør på hvilke side vi ender opp?

Også denne boka er skrevet i jeg-form, fordi det gir meg mest å gi stemme til en historie som fortelles innenfra, ikke til en utenforstående betrakter. Jeg må kjenne meg inn på innsiden av hendelsene mens jeg skriver, for å finne frem til de rette ordene.

Mingvasevann er en fortelling om å bli til den du er, om å ønske tilhørighet så sterkt at grensene for moral, integritet og tålt forstrekkes i hemmelighet. Slik hemmeligheter kan vokse seg som hus omkring deg, når redselen for å bli forlatt er bærebjelken i fundamentet ditt.

Boka kommer ut på Tiden Norsk Forlag i januar 2015

bakside omslag mingvasevann