Lukten av overleve

Det gode har sitt eget bibliotek i Almas munn og nese. Bare ett tygg ned i en Mariekjeks og hun står med lubne, solbrune føtter nedi den varme sanda der sommeren varte for alltid. Kjenner lukta av Spenol og sjøvann. Hun og Ellva hånd i hånd i like kjoler. Bare et ørlite streif i vinden av lilla syrin og hun står besluttet med nye nøkler knuget i hånda utenfor oppgangen der hun og guttene skal fortsette å leve. Faktisk lukter lilla syrin så sterkt av overleve at hun vokter seg for å lukte for ofte, har gitt seg selv lov til å stanse, stikke nesa inn blant blomstene og trekke fremtiden helt og holdent inn, bare én gang i året. Jo skjørere en minnefil er, jo viktigere er det å ikke kontaminere. Av samme grunn har hun ennå aldri bedt ham om å klø henne på ryggen.

Reklamer

Utbrettspike

Hun ville gjøre det lett for ham, fra første stund og fortsatt, ikke koste
eller kreve, kom med den enkleste av manualer, men å følge

brett ut bøy helt
tilbake

hell

slavisk, hva det blir av deg da avhenger fra
hender til hender og om du er melkekartong eller kvinne

Hun har hele tiden tenkt han fyller, men vet ikke lenger, fra hender
til hender til hender, ulvemunner, menn med oksers underkropper uten
hjerter som likevel slår og slår, uten stemmer, er det kanskje ikke mer igjen?

Kanskje visste han med det samme, gjenkjente smale nok skuldre til å bære
hva det skal være

IMG_1635

Callgirl II

Det krever så lite å elske noen via satellitt, velge ord og rette øyeblikk. Selv over telefon på en tirsdag kan han føye henne elastisk om sin galskap, og selv fra den rå og svette pusten til en fremmed, hente henne ut og tilbake i sin egen. En natt sier han det ikke er han, men hun som eier, ham. Det er sant da. 

Også når hun lar ham fullt og helt, når han legger hendene om halsen hennes og sakte strammer til, holder pusten hennes i hendene og hun ikke kjemper imot, men lar ham bestemme. Om hun skal leve.

Eller ikke. Hvordan hun kan ligge med øret mot brystet hans og høre at hjertet hans helt plutselig slår et annet sted, lar henne ligge uten bunn i sengen. Men kjenner også han hvordan mørket brer alt mistet, alt forgjeves, som stillhet omkring dem? 

Noen ganger faker hun for raskere å høre alt som borer ham slippe taket, høre væromslaget, fra krevende heftig, til langsom forømmet, nesten i søvne når han hvisker at han elsker, og hun der og da, og kanskje bare der og da, kjenner det er sant.

IMG_6514

La fille sur le pont

Det som trengs mellom soldater. Mellom Eier og eiet. La fille sur le pont, sier han, filmen.  Hun står nesten gjennomsiktig blek på broen over Seinen. Det mørke håret og Paris som kantret stjernehimmel klistret av regn eller tårer om ansiktet hennes. Han står så hun ikke kan se ham, vet hun skal hoppe, hopper etter. Han er knivkaster, og hun hans fra da av.

Blikket hun holder hans med når hun stiller seg med ryggen mot veggen, og langsomt løfter først den ene så den andre armen over hodet. Den tynne blusen over brystet, døden om han vil den. Blikket han ikke slipper når han hever kniven, sikter. Hun står urørlig, blunker ikke. Det som trengs i krig. Og Leonard Cohen sin dype stemme; A thousand kisses deep.

fille 04

 

Magnolia

Selv når hun for et fremmed øye mest ville minnet om kokt kål, kjenner han seg ikke bare tiltrukket av henne, men mer og mer trukket jo mindre som syns av den veldige flammen i henne. Fordi det er det som er flammen, hans verk, fordi hun er hans, formet slik av hans makt, fordi destruksjonsbehovet vokser, sprenger seg frem jo mer herjet med hun ligger foran ham. Ansiktet hennes blir liksom mindre da, skjørere, ufattelig lett å ødelegge, mens øynene blir mørkere og større, tilbedelsen i dem intens når han slår, spytter, snerrer fitte. Piken-på-broen-blikket viker ikke, ikke et sekund, men vil ham fullstendig. Aldri er hun så vakker som dette, aldri mer velduftende og mulig å rive kronbladene av. Nærmere kommer ikke noe menneske. Som knivkasteren holder også han blikket hennes, som ham, ser han ikke på kroppens plassering eller konturer når han kaster, men beregner ut fra tilliten hvor han skal treffe. Nærmere har ingen vært ham, de flyter inn i hverandre, og kniven rammer aldri hjertet. Aldri er hun vakrere, aldri mer hans, tilgriset av sæd, spytt, tårer, svette, huden rød og fortykket av hendene hans. Og gjennom det frådende begjæret kjenner han denne usigelige ømheten for henne da, trangen til å beskytte, bevare henne inni seg for all tid. Hun som kan elske ham slik. Utvisket, meislet i granitt.

Flowers of Magnolias closeup in the spring garden

Flowers of Magnolias closeup in the spring garden